[1] S. Hammer, “Statistikk, styring og subjektivitet”. (Statistics, governance and subjectivity). Tidsskrift for samfunnsforskning, vol 1, pp. 73-102, 2008.
[2] S. Winter, and V. L. Nielsen, “Implementering af politik” (Implementation of public policy). Århus, Academica, 2008.
[3] Utdannings- og forskningsdepartementet. “Kunnskapsløftet–reformen i grunnskole og videregående opplæring”. (The knowledge promotion reform in primary and secondary education.2006. From: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ufd/prm/2005/0081/ddd/pd fv/256458-kunnskap_bokmaal_low.pdf.
[4] K. Bachmann, K. Sivesind, and R. Bergem. “Evaluering og ansvarliggjøring i skolen.” (Evaluation and responsibility in school), in G. Langfeldt, E. Elstad, and S. Hopmann, (eds.), Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar. (Responsibility in school. Political questions and educational answers). Oslo, Cappelen. 2008.
[5] M. Dean, “Governmentality. Power and Rule in Modern Society.” Los Angeles, London, New Dehli, Singapore, Sage publication Ltd. (2nd edition), 2010.
[6] M. Foucault, ”Governmentality”, in G. Burchell, C. Gordon, and P. Miller (eds.), The Foucault Effect: Studies in Governmentality, Hemel Hempstead, Harvester Wheatsheaf, pp. 87-104, 1991.
[7] I. B. Neumann, “Forord”. (Preface). In M. Foucault, Forelesninger om regjering og Styringskunst. (Lectures on Government and management art), Oslo, Cappelen Akademisk Forlag, pp. 7-38, 2002.
[8] M. Dean, “Governmentality: power and rule in modern society”. London, Sage Publications, 1996.
[9] N. Ettlinger, “Governmentality as Epistemology”. Annals of the Assosiation of American Geographers, vol.101, no 3, pp. 537-560, 2011. doi:10.1080/00045608.2010.544962.
[10] M. Foucault, “Overvåkning og straff: det modern fengsels historie.” (Surveillance and punishment: The history of modern prison) (3.ed.). Oslo, Gyldendal, 1999.
[11] P. Aasen, J. Rye, E. Ottesen, E. T. S. Prøitz, and F. Hertzberg, “Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?” Sluttrapport. (The knowledge promotion as a governance reform - a boost or a promise? Final report). Oslo, NIFU. University in Oslo, 2012.
[12] UFD. “Education for All - National Action Plan for Norway in accordance with the World Education Forum Declaration, Dakar, 2001”. Oslo, The Ministry of Education and Research Affairs, 2003.
[13] J. Moen, “Om reformer. En studie av Kvalitetsreformen, Politireform 2000 og Kunnskapsløftet.” (About reforms. A study of The Norwegian Quality Reform, Policereform 2000 and the knowledge promotion reform). Dr. thesis. Karlstad, Karlstad University Studies, 2011.
[14] J. Hodgson, W. Rønning, and P. Tomlinson, “En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.” (A study of teachers' practices and their thinking under the knowledge promotion reform). Report. Tromsø, Nordlandsforskning, 2012.
[15] OECD, “The Well-being of Nations. The Role of Human and Social Capital. Education and Skills”. Paris, OECD, 2001.
[16] E. L. Dale, B. U. Engelsen, and B. Karseth, “Kunnskapsløftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer: en analyse av en læreplanform.” Sluttrapport. (The intentions of the knowledge promotion reform, prerequisites and operationalizations: an analysis of a curriculum). Oslo, University in Oslo, 2011.
[17] J. O. Skålid, “Ny form for sentral skolestyring.” (New form of central school management), 2013. From: http://forskning,no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2013/09/ny-form-sentral-skolestyring.
[18] N. Eriksen, “Kunnskapsløftet ikke sosialt utjevnende.” (The knowledge promotion reform are not socially equalizing), 2012. From: http://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2012/06/kunnskapsloftet-ikke- sosialt-utjevnende.
[19] H. Hølleland,“Reformer som skaper reformer.” (Reforms that creates new reforms). Bedre skole, vol 4, pp. 46-49, 2008.
[20] P. Tronsmo, P. “Ledelse i utdanningssektoren.” (Management in the education sector). Bedre skole, vol 1, pp. 62–67, 2010.
[21] S. E. Nordenbo, “Kunnskapsløftet som reformproces.” (The knowledge promotion reform as a reform process). Aarhus, Aarhus University, 2012.
[22] T. Jørgensen, “Sosiale skjevheter forsterkes gjennom utdanningssystemet.” (Social bias is enhanced through the education system). Samfunnsspeilet, vol 6. Oslo – Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå, 2000.
[23] N. Vibe, M. W. Frøseth, E. Hovdhaugen, and E. Markussen, “Strukturer og konjunkturer: evaluering av Kunnskapsløftet: sluttrapport fra prosjektet Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring.” (Structures and Business cycle: Evaluation of the knowledge promotion reform: Final Report from the Project Tender Structure, Implementation and Competency Achievement in Higher Education). Report. Oslo, NIFU, 2012.
[24] R. Kroken, “Nye perspektiver på sosialarbeideres samfunnsoppdrag.” (New perspectives on social workers' social assignments). Nordisk sosialt arbeid, vol 4, pp.306-316, 2006.
[25] A. Bakken, and J. J. Elstad, “For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer.” (Too big expectations? The knowledge promotion reform and inequalities in elementary school grades). Report. NOVA, 2012.
[26] F. Kjellberg, “Kommunalt selvstyre og nasjonal styring.” (Municipal autonomy and national governance), in Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, vol 7, 1991.